Vi lever i en tid hvor den sjelfulle, funky siden av svunne tiårs westcoastpop (tenk Steely Dan, Michael McDonald og Doobie Brothers) har fått en voldsom renessanse blant hipstere og andre trendbevisste unge musikkfans, i en ironisk innpakning under banneret «yacht rock». Men pussig nok ser få av disse ut til å ha registrert at en av verdens fremste utøvere av denne musikkformen i samtiden, er norsk. Kanskje er det fordi ironi er et fullstendig fremmed begrep om man skal beskrive musikken til Ole Børud. Og gudskjelov for det!

«Stepping Up» tar opp tråden der «Keep Movin» (2011) slapp den sist. Låter som tittelkuttet eller «Driving» er skolebokeksempler på sømløs låtskriving i Becker/Fagen-tradisjonen. Samtidig som de organiske riffene fra

Børud og hans band om mulig er enda mer presise denne runden - vis oss det europeiske funkbandet som kan konkurrere med en groove som «Turn Me Around». Hvor er den skandinaviske soulvokalisten som kan touche temperamentet i «Think Twice»? All musikk på albumet er skrevet, arrangert og produsert av Børud selv, og mikset av Ruben Dalen (som også befinner seg bak trommesettet).

Det skyhøye nivået på de musikalske prestasjonene blir mer forståelig om man ser på bakgrunnen til Ole Børud. Som andregenerasjonsmedlem i Børud-familien, en musikalsk institusjon i seg selv, har han vært profesjonell musiker siden han var 16, men i praksis stått på scenen på fulltid siden han kunne stå på to ben. Først i familiens egne band (gospelprosjektet Arnold B. Family er kanskje særlig relevant i denne settingen). Så noen år som metallmusiker - ikke minst i gruppen Extol, som skapte engasjement verden over med sitt crowdfundede comeback i 2013. Som gitarist og arrangør tilhører han eliten av landets live- og sessionmusikere, med samarbeid med artister som Torun Eriksen, Sofian og Oslo Gospel Choir, for ikke å snakke om hans bidrag til «Fly Away» (2009) - et internasjonalt tributealbum til David Foster, hvor Børud sto «skulder mot skulder» med bidragsytere som Bill Champlin og Mike Landau. 

Med nytt album under armen, kan vi denne vinteren se frem til Ole Børud med band (og hornseksjon!) på klubbscener landet rundt. Med ferskt materiale, og kanskje ENDA litt mer spilleglede enn vanlig? Kjenn din besøkelsestid, og legg igjen det ironiske gliset hjemme.